VentilasjonInnlandsklima

Hvor ofte bør ventilasjonsanlegget renses?

Det finnes ikke ett intervall som passer alle boliger. Her er forskjellen på filterbytte, ventilrengjøring og profesjonell rens – og tegnene du bør se etter.

Rund tilluftsventil i hvit vegg i en bolig

Det finnes ikke ett fast intervall som passer alle boliger. Behovet styres av hva slags anlegg du har, hvor mye støv og fett som kommer inn i systemet, og hvor jevnlig filtre og ventiler er vedlikeholdt. Under går vi gjennom hva du kan gjøre selv, hvilke tegn du bør se etter, og når det er fornuftig å få anlegget undersøkt av fagfolk.

Tre nivåer av vedlikehold

Mye forvirring kommer av at «rens» brukes om tre ganske ulike oppgaver:

  • Filterbytte. Bytte av filtrene i aggregatet, og eventuelt i veggventiler. Dette er rutinevedlikehold som de fleste boligeiere kan gjøre selv. SINTEF omtaler filterskift som det viktigste vedlikeholdstiltaket på et balansert anlegg.
  • Rengjøring av ventiler. Tilluft- og avtrekksventiler tas ned, vaskes og settes tilbake i samme posisjon. Også dette er ofte en oppgave for boligeier, forutsatt at ventilene ikke justeres.
  • Profesjonell kanal- og anleggsrens. Kanalene, aggregatet, viftene og varmegjenvinneren rengjøres med utstyr som ikke finnes i et vanlig hjem. Dette er jobben vi gjør når selve systemet er tilsmusset.

De to første oppgavene erstatter ikke den tredje. Samtidig betyr ikke behov for filterbytte at hele anlegget må renses.

Hva påvirker hvor ofte anlegget bør renses?

Forhold som i praksis gjør forskjell fra bolig til bolig:

  • Anleggstype. Balansert ventilasjon med kanalnett, avtrekksanlegg og kjøkkenavtrekk blir tilsmusset ulikt.
  • Bruk. Antall personer, matlaging, kjæledyr og røyking innendørs påvirker hvor mye som samler seg i kanalene.
  • Støvmengde. Byggestøv etter oppussing, grus- eller anleggsvei i nærheten og mye tekstiler gir raskere oppsamling.
  • Filtervedlikehold. Filtre som byttes for sjelden, eller som ikke sitter tett, slipper mer støv videre inn i systemet.
  • Boligforhold. Fukt, kjeller, garasje i tilknytning til boligen og hvordan anlegget er montert har betydning.
  • Anleggets historikk. Om det er renset tidligere, og hvordan det ble gjort.

Fagkildene knytter rengjøringsbehov til tilsmussing og bruksforhold, ikke til én fast alder på anlegget. Derfor oppgir vi ikke ett tall i år som skal gjelde for alle. Et intervall som passer i en enebolig med to voksne, kan være for sjeldent i en bolig med mye støv og matlaging.

Tegn på at anlegget bør sjekkes

Dette er tegn du kan observere selv, uten å diagnostisere årsaken:

  • Synlig støv eller belegg i eller rundt ventilene
  • Lukt fra ventilene som ikke forsvinner etter filterbytte
  • Merkbart svakere luftstrøm i tilluft eller avtrekk
  • Støv som legger seg raskt igjen etter rengjøring
  • Aggregat med filter som ser tilsmusset ut lenge før neste planlagte bytte
  • Anlegget har aldri blitt renset, og du vet ikke hva som er gjort tidligere

Ingen av punktene beviser i seg selv at kanalene er skitne. De er grunn nok til å se nærmere på anlegget.

Slik finner du ut hva som gjelder for din bolig

Begynn med det enkleste: sjekk filtrene og se på ventilene. Filtertype og intervall står i dokumentasjonen for ditt aggregat. Er filtrene skitne og ventilene tydelig tilsmusset, gjør du først rutinevedlikeholdet. Er du usikker på hva som skiller det fra en full rens, har vi skrevet en egen gjennomgang av filterbytte kontra ventilasjonsrens.

Blir problemet stående etter at filtre og ventiler er i orden, er neste steg å få anlegget vurdert. Da ser vi på kanalene, aggregatet og luftstrømmen, og sier hva som faktisk trengs – ikke mer.

Usikker på om anlegget ditt bør renses?

Se hva ventilasjonsrens innebærer hos oss, inkludert hva som rengjøres og hva jobben koster, og send oss en forespørsel hvis du vil ha anlegget vurdert.